Tags
The new year starts today in my case. Or not really the new year, but the real life of the new year. There’s not much troubling my mind about the new year, well, I am a little anxious about finishing, or being able to finish, my studies, my thesis, and the end of an era; my student life.
I dag starter det nye året for min del. Ikke akkurat det nye året, men det nye årets hverdag. Det er ikke mye som bekymrer meg angående de neste 12 månedene, eller, jeg grubler selvfølgelig en del på fullførelsen av studiene, om og når, oppgaven, studiene og slutten på en era; mitt liv som student.
Son with two of his cousins, loving the attention
There is however one thing, that will be a challenge from the first minutes of this day. Both Son, Husband and I need to get back into the a normal rhythm when it comes to food, sleeping and housework. Every time Son is hungry now he asks for a cookie, not that cookies have been his sole source of nutrition, but it would be if he could decide.
Det er allikevel en ting som vil være utfordrende fra morgenen i dag. Både Sønn, Mannen og jeg trenger å komme tilbake i normal døgnrytme, og våre normale vaner når det gjelder måltider, søvn og husarbeid. Hver gang Sønn er sulten nå er det kakemann han spør etter, ikke at kakemenn har vært hovednæringskilde de siste ukene, men det hadde vært det hadde han bestemt.
We have been surrounded by people during the holiday, and Son has been entertained throughout every single day. Having no one but his parents around for the days he’s not in kindergarten will be quite a change. I think he’l be happy to get back into normal routines again, and he usually seems to enjoy solitude at times. I am sure he will easily adapt to the new old routines, but as a mom I am allowed to worry a little bit, aren’t I?
Vi har omgåtts folk hver dag hele ferien og Sønn har blitt underholdt fra morgen til kveld. Det å plutselig være alene store deler av dagen med bare mamma og pappa blir nok litt av en omveltning. Jeg tror han både vil ha godt av og nyte de nye gamle vanene, men jeg lurer litt på hvor enkelt det blir å gjeninnføre dem. Han venner seg nok fort til det, men som mor må jeg vel bekymre meg litt?
Anne blabbers 